Konflikten med Bufdir

Oppland Arbeiderblad (OA) skriver 12. januar at Toten Barnevern- og kompetansesenter (TBK) er «fullstendig knust i statlig rapport». Oppslaget nødvendiggjør en beriktigelse. TBK er ikke knust. Heller ikke foreligger det noen statlig rapport.

Den omtalte PwC-rapporten er utarbeidet på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Rapporten er således ikke mer «statlig» og uhildet enn de vurderinger som TBK har innhentet fra advokat. PwC har ikke foretatt noen «revisjon».

Dersom OA hadde lest PwC-rapporten, ville avisen ha oppdaget at PwC kun hevder at TBK har underbemannet noen plasseringer iht. Bufdirs «forventing». TBK’s anførsel er at plasseringene har blitt bemannet iht. hva som har vært «avtalt». Forventning og avtale er forskjellige ting. PwC presiserer selv at Budfir og TBK har ulik avtaleforståelse.

Hva som er korrekt forståelse, er et spørsmål som TBK har ønsket avgjort av domstolene. Men det har ikke Bufdir ønsket. Bufdir har kun benyttet seg av sin rett til å si rammeavtalen opp, noe som igjen får til konsekvens at oppsigelsens gyldighet ikke kan prøves.

Etter som PwC ikke tar stilling til konfliktens avtalerettslige spørsmål, er det ikke lett å se at PwC-rapporten «plukker TBK fullstendig fra hverandre». Heller ikke er det dekning for OA’s overskrift «Kreves for opptil fem millioner».

Som OA ville ha fått opplyst ved å spørre Bufdir, har direktoratet så langt ikke fremsatt noe økonomisk krav. Ikke en eneste krone er krevd tilbakebetalt fra TBK.

Bufdir er nemlig ikke TBKs kunde. Også det fremgår av rapporten. TBKs kunder er fagteam og kommuner, som begge mener at TBK har bemannet de omstridte plasseringene iht. ungdommenes behov. Det samme gjør Fylkesmannen i Oppland, som er tilsynsmyndighet. Hvorfor har ikke OA snakket med fylkesmannen?

I følge OAs oppslag, har Bufdir «betalt for barneverntjenester som ikke er levert». Nærliggende blir da å spørre om TBK har underbemannet de omstridte plasseringene iht. ungdommenes behov. Svaret på dette spørsmålet er nei. Verken PwC eller Bufdir mener at TBK har levert manglende behandlings- og omsorgstjenester.

Beskyldningen mot TBK er derfor underlig. Beskyldningens realitet er at TBK skulle ha bemannet de omstridte plasseringene med flere miljøarbeidere enn det ungdommene hadde behov for, f.eks. ved å ha miljøarbeidere gående i perioder hvor ungdommene hadde fravær. For det hevdes av PwC.

OAs oppslag refererer videre at PwC peker på «krevende forhold» for TBKs ansatte. Hva som menes med dette er uklart. Uttalelsen henviser formodentlig til rapportens andre hovedspørsmål, som er om TBK har betalt sine turnusansatte pliktig overtidsgodtgjørelse.

I liket med de fleste andre institusjoner som praktiserer medleverskap, har TBK forstått regelverket slik at institusjonens medlevere kan arbeide inntil 60 timer pr. uke i gjennomsnitt over 6 uker, jf § 2 i forskriften. TBKs turnus gir da 121 årlige arbeidsdøgn, 111 etter fradrag for ferie. Årlig antall arbeidstimer blir 2664.

Men her er PwC av en annen oppfatning, fordi revisjonsselskapet legger til grunn at alminnelig arbeidstid kun er 1846 timer pr år. I så fall blir det selvsagt korrekt at TBKs ansatte ikke har mottatt overtidsbetaling i forbindelse med arbeid ut over ordinær turnus. Men som det fremgår av PwC-rapporten, er TBKs medlevere både fornøyd med turnusordningen og avlønningen.

Rapporten uttaler videre at spørsmålet om hvorledes man skal forstå regelverket er vanskelig. Heller ikke Bufdir har noen klar oppfatning. PwC tar selv ikke stilling til hva som er korrekt forståelse. Det eneste som uttales i rapporten, er at TBK har unnlatt å betale pliktig overtid dersom man (kun) legger til grunn et antall årlige arbeidstimer på 1846.

TBK er ikke kjent for å underbetale sine ansatte. Dersom det godtgjøres at bransjens praktisering av medleverforskriften er uriktig, har TBK flagget vilje og evne til å etterbetale sine ansatte pliktige beløp. Men forutsetningen er naturligvis – på samme måte som når det gjelder fakturert døgnpris – at tilbakebetaling er noe TBK plikter. TBK kan ikke pålegges å utbetale millionbeløp uten forutgående rettslig avklaring.

TBK har derfor ikke lett for å kjenne seg igjen i OAs oppslag. Oppslaget er både uriktig og krenkende. TBK stiller seg undrende til at ikke avisen har satt seg nærmere inn i saken. 

Konsekvensen av Bufdirs oppsigelse er at en av landets største barneverninstitusjoner risikerer nedleggelse. Mer enn 20 ansatte mister i så fall jobben. Investeringer for over kr 100 millioner kommer ikke lenger ungdommer og barnevern til gode. Alt dette skjer i en situasjon hvor forståelsen av TBKs forpliktelser iht. lov og avtale ikke er avklart.

Kvalitetsmessig anser TBK seg konkurransedyktig med en hvilken som helst annen barneverninstitusjon. TBK har lang historikk, fornøyde beboere, fornøyde ansatte, fornøyd tilsynsmyndighet og fornøyde oppdragsgivere. Den eneste som er misfornøyd er Bufdir, basert på en rapport som TBK ikke ble gitt anledning til å uttale seg om før kontrakten ble oppsagt.

TBKs ansatte er skuffet over at OA medvirker til å snakke usant om deres institusjon, som er pålagt å videreføre alle eksisterende plasseringer fordi Bufdir ikke er misfornøyd med TBKs arbeid. TBK vil derfor vurdere om ikke oppsigelsen bør få et rettslig etterspill. Institusjonens ansatte aksepterer nemlig ikke en slik behandling, etter at de sammen har bygget opp en av landets beste barneverninstitusjoner.