Senteret startet sin virksomhet i august 1993 med selskapsnavnet Totenkollektivet. I 2007 endret senteret navnet fra Totenkollektivet til Toten barnevern- og kompetansesenter for å markere den faglige utvikling som senteret har gått gjennom siden opptarten. Navneendringen gjenspeiler den brede tverrfaglige kompetansen senteret har opparbeidet seg, og understreker samtidig viktigheten av høy kompetanse når man står overfor alvorlige og sammensatte problemstilinger med barn og ungdom i en kritisk livssituasjon.

I løpet av sitt 16 år lange virke pr. 2008, har Toten barnevern- og kompetansesenter hatt over 300 ungdommer i sine ulike tiltak. 96 % av disse har klart å integreres i vanlige skoler. Samtlige av disse ungdommene har fått betydelige karakterforbedringer i løpet av oppholdet på Toten barnevern- og kompetansesenter. Enkelte av de som har vært på senteret i tre år, har også rukket å fullføre vanlig videregående skole. De resterende 4 % av ungdommene som ikke er blitt integrert i vanlig skole, kjennetegnes enten av svak evne til å utstå kravsituasjoner og svak evne til affektregulering (Fonagy et al., 2002), eller av alvorlig depressive tilstander med manglende evne til å motivere seg til å utforske det nye og det ukjente (Klein, 1946).

Disse formidable resultatene skyldes den målrettede metodiske tilnærmingen som baserer seg på en eklektisk modell. Å være eklektisk innebærer å ha god kjenneskap til, og en åpen holdning til flere forståelsesmodeller, slik at man kan skape sin faglige syntese med utvikling av en selvstendig fagideologisk profil. Institusjonens kultur kan og bør romme forskjellige teoretiske forståelsesmodeller. For at behandlingen ikke skal trekke i ulike retninger og skape forvirring både for personale og ungdommer, er det imidlertid nødvendig med en overordnet teori som kan binde helheten sammen.  En slik overordnet teori har basis i:

• Psykodynamisk orientert tankegang, med vekt på moderne selvpsykologi.
• Tilknytningsteori med vekt på samhandling
• Objekt-relasjonsteori med fokus på relasjonsbygging.
• Konsekvenspedagogikk og realitetsorienterende metoder.
• Systemforståelse av institusjonen som en gjennomført miljøterapeutisk helhet.
• Gruppeanalytisk psykoterapi som er en grunnleggende erkjennelsesmetode for personale og ungdommer.
• Eksistensialistisk perspektiv på ansvar for eget liv, egen utvikling, egne handlinger og følelser.