Utgangspunktet er at ungdommene fortsatt er i personlig utvikling. Deres personlighet vil være vesentlig mer etablert i 20-årsalderen enn hva som er tilfelle i de tidlige tenårene. Det er med andre ord betydelig lettere å korrigere/ rettlede utviklingskursen til en tenåring, enn å forandre, den mer eller mindre ferdigutviklede, personligheten til en voksen person.

Unormale oppvekstvilkår

Slik vi ser det, har ungdommene som blir plassert hos oss hatt unormale/ patologiske oppvekstvilkår, som har bidratt til å hindre en normal personlighetsutvikling. Det barnet har gått glipp av ved å mangle stabile foreldrefigurer å speile seg mot i oppveksten, må erstattes i ungdomsalder. Mange av ungdommene våre har store problemer med å styre sin aggresjon, ikke å ytre den, de lider av dårlig impulskontroll og dårlig sosial tilpasning. Personlighetsstrukturen er mangelfull. Vi har altså med en gruppe ungdommer å gjøre som trenger ny struktur i sin personlighet. Mekanismen heter internalisering.